Hjertebank og hjerteklapp

         Kunnskap og råd ved arytmier

                        

                               2.utgave, 2011

 

                     av Karin Køltzow og Liv Hopen

 

 

Presentasjon av boken

 

Takk!

I Hjertebank og hjerteklapp – Kunnskap og råd ved arytmier formidler Karin Køltzow og Liv Hopen erfaringer og faktakunnskap som gjør hverdagen lettere for mennesker med urolig hjerterytme.

            Vi sender en stor takk til overlege, dr. med. Eivind Stoud Platou, Ullevål Universitetssykehus, som har gitt oss solid tilbakeføring på fagstoffet i boken.           

            ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering takkes for bevilgning til prosjektet, og LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, takkes for å være en positiv tilrettelegger og støttespiller.

 

 

                            

 

   

Første gang Karin opplevde ekstrasystoler og virkelig fikk 'hjertet i halsen', var på Kjevik flyplass utenfor Kristiansand:

Jeg var overbevist om at jeg ville dø, hjertet klapret i vill fart og var som en stor klump i halsen, jeg var glovarm av fortvilelse og angst. Pinlig følges det også. Min ektemake og jeg hadde vært på stor sammenkomst og det var mange kjente på flyplassen. Jeg seg ned i en stol - og ventet.

       Jeg døde ikke. Det er nå 35 år siden, jeg har feiret mine sytti levde år. Men etter  det første anfallet av ekstrasystoler har det vært mange urolige timer og dager.  Dessuten har systolene fått selskap av atrieflimmer, atrieflutter og blokk. Allikevel, jeg  har det bra! Rimelig bra.

 

Fra kapitlet: Ekstrasystoler, eller ekstraslag, gir den vanligste formen for hjerteuro (s 12)

Et ekstraslag skyldes en litt for aktiv elektrisk impuls mellom to normale hjerteslag. Ekstraslaget kan sies å være et lite hjerteslag på avveie, og de kan settes inn i tide eller utide. Selve ekstraslaget føles svakt, hvis en i det hele tatt kjenner det. Men etter dette lille ekstraslaget fylles hjertekamrene med mer blod enn vanlig, og utpumpingen av dette blodet får neste hjerteslag til å føles kraftigere enn normalt. Det er dette kraftigere hjerteslaget som føles som 'hjertebank', eller 'klump i halsen', eller at 'kroppen skaker', eller ...  Ekstrasystolene innebærer sjelden noe alvorlig, og fagmiljøet seg dem som et normalt fenomen. ...

            Men uregelmessig hjerterytme er utrivelig. Og mange spør seg om det er sikkert at det bare er ekstrasystoler denne gangen også, eller er det noe annet? Hva om det er blitt noe mer alvorlig? Ha kontakt med fastlegen for jevnlige kontroller, og om du får rytmeforstyrrelser i forbindelse med anstrengelser eller trening.

 

Familiens gamle barnelege sa at ekstrasystolene var for feilskjær å regne, og at svært mange opplevde forskjellige former for ureglementerte pulsslag. Han sa at siden jeg opplevde rikelig av dem, burde jeg 'gå systolene til'. En god side ved ekstrasystoler er nemlig at de ofte gir seg ved økt fysisk aktivitet. En til to timers tur hver dag, rolig til å begynne med, så i økende tempo for å nå igjen og passere systolenes rytme, og så roe ned.

  Familiens hund syntes livet var fortreffelig. Daglig, etter arbeidstid, klatret vi opp bakkene til Bånntjern og ned igjen. Stier, steiner, lukter, årstider. En gang møtte vi en elgku med kalv som ikke likte meg og heller ikke vår kjære cocker spaniel. Spanielen var ikke i tvil om antipatien og gikk i dekning bak meg. Hjerteklappen var sinnssvak. Elgkua og jeg holdt stillingen. Omsider kastet hun seg rundt, kalte på kalven og ble borte. Og sakte ble hjertet roligere.

  Kanskje høres dette litt for kjekt ut. Det er ikke meningen, og det er ikke til å komme fra at et hjerte som er i utakt med seg selv er ubehagelig. Urolig hjerterytme er et fysisk fenomen som kropp og sjel reagerer på; det oppfattes som et faresignal, kan gjøre dagliglivet svært ugreit når det står på, og det blir en utfordring å leve med.

 

                      

Fra kapitlet: Urolig hjerterytme er ikke uvanlig (s 29)

Det er mange typer urolig hjerterytme. Et viktig skille går mellom ekstraslagene som ikke påvirker hjertets pumpekraft, og arytmier som skyldes at de elektriske impulsene i hjertet ikke sendes ut på skikkelig måte, slik at hjertets 'elektriske' system ikke fungerer som det skal. Da kan hjertet slå for fort, for langsomt, eller uregelmessig, og puls og pumpekraft blir forstyrret. Vanlige typer arytmier er atrieflimmer og atrieflutter. Av de rundt 200 000 menneskene i Norge som har urolig hjerterytme, har ca 65 000 flimmer.

            Imidlertid er det også slik at en del ikke merker at flimmeret setter i gang. Og har man hatt atrieflimmer over lang tid, vil symptomene gjerne bli mindre tydelige. De føles med andre ord ikke så sjenerende ved kronisk flimmer og kronisk flutter.

 

 

Noen klipp fra kapitlet: Den elektriske driften av hjertet!  (s 21) 

Hjertet er høyt spesialisert med et flertrinns elektrisk tenningssystem. Signalbølger passerer forkamrene og hovedkamrene for hvert hjerteslag. 100 000 ganger hvert døgn gir signalbølgene kommando til hjertemuskelen om å trekke seg sammen. I år etter år. Signalbølgene sørger for at et normalt hjerte arbeider jevnt og effektivt. Og vi 'glemmer' hjertet vårt. -  Dessuten har hjertet et sikkerhetsnett ...

 

 

Fra kapitlet:  Kontakten mellom pasienter og behandlere  (s 42)

Pasienter har behov for en varm og tilstrekkelig kontakt med fastlege og helsetjeneste. Slik god kontakt betinger at fagfolkene, uansett hvor presset de er, viser forståelse for pasientens situasjon. ...

            Liv fikk et fint spørsmål en gang hun var hos hjertespesialist:

            Hun fortalte legen at hun en periode hadde følt seg redd om

            nettene når hun fikk spesielt hurtig atrieflimmer. Da spurte

            legen henne: 'Hva er du mest redd for?'            

               Spørsmålet førte til en god liten samtale. Nettene føltes

            enklere å komme igjennom etter dette.

                       

Pasienter eller pårørende er på bortebane og kan fort gå inn i en avventende, betraktende og til dels passiv rolle i forholdet til behandler. Håpet hos alle om å bli ’gjort frisk’ er stort. Da er det ikke lett å tenke på kroppens helhet og få sagt alt som er vesentlig. Men viktig er det. Viktig og vanskelig for den som er på bortebane. ...

 

 

                     

      

                  

For å få best mulig utbytte av tiden kan det være klokt å forberede seg hjemme.

 

Hun lå vendt mot veggen på den høye behandlingsbenken, mens legen tok ultralydscanning av hjertet. ”Når begynte du å få vedvarende flimmer?” Legen virket utålmodig der han sto ved siden av henne.

    Liv var ikke sikker. I blant kunne det være vanskelig å kjenne forskjell på om det var flimmer eller annen kraftig arytmi. Derfor hadde overgangen til konstant flimmer vært litt diffus. Hun følte likevel at hun burde visst det.

    Legen dukket inn i dataskjermen ved skrivebordet. ”Når og hvor tok du 24 timers EKG sist?”

    Det føltes pinlig å ikke kunne svare på dette heller, men tiden flyr jo så fort. I farten kunne hun ikke huske nøyaktig når det var. ”Det er ca tre år siden tror jeg, og det var her hos dere”. Det ergret henne litt at de ikke kunne finne det selv, i journalen.

 

 

                             

                             

    

Etter denne hendelsen har Liv notert opp alle datoer som hun kanskje vil bli spurt om. Så snart notatene er gjort, kan hun ha sin oppmerksomhet på annet som interesserer henne mer enn dette.

 

 

 

Fra kapitlet:  Behandling (s 64):

Forskjellige typer medisiner og råd om kosthold presenteres i kapitlet. Tiltak som elektrokonvertering, ablasjon og pacemaker gjennomgås:  Elektrokonvertering, eller elektrosjokk gjør at hjertet kan gjenvinne normal rytme permanent.  Ablasjon er en type operasjon som skal hindre at atrieflimmer oppstår.  En pacemaker stimulerer hjertet med elektriske signaler slik at hjertekamrene trekker seg sammen regelmessig og sørger for god blodsirkulasjon.

            Karin fikk for kort tid siden skiftet ut pacemakeren: 

            Etter syv år med pacemaker ble jeg innkalt til  

           Arytmisenteret for skifte av pacemaker. Samme fine team,

           samme prosedyre og enklere operasjon siden ledningene

           vanligvis ikke skiftes ved skifte av pacemaker'huset'. ... Såret

           virket irritert; det var litt vel rødt. Jeg ble sjekket flere

           ganger, og brukte en mild antiseptisk sinkkrem på arret et

           par ganger i døgnet. Etter noen måneder roet det hele seg,

           og jeg hadde hatt gleden av å se hvor godt pacemakerleger

           og sykepleiere på Ullevål tar vare på sine pasienter. Det

           betyr uendelig mye å kunne ringe, legge fram sin bekymring

           og komme for besiktigelse.                                       

 

                                                            ****

 

Innholdsfortegnelsen viser hele bokens oppbygging og innhold. Den kan du lese her på nettsidene! 

 

"HJERTEBANK OG HJERTEKLAPP - Kunnskap og råd ved arytmier" bestilles fra disse adressene

                                   hjerterytmer@hotmail.com

                                   JAS forlag - Dalsveien 7 b, 0376 Oslo

                                   Tlf. 93 21 65 30

 

 

       

 

    

 

                        Hjerterytmer.no 2010 • Privacy Policy • Terms of Use

www.hjerterytmer.no